Invitasjon til å bidra i antologi

Hovedoppgaven til en profesjonell pedagog hevdes ofte å være “pedagogiske handlinger”, selv om det gjerne er uklart hva som egentlig menes med dette begrepet. Fra et faglig-profesjonelt synspunkt, må pedagoger ha et godt utviklet pedagogisk handlingsrepertoar. Lærerprofesjonalitet er avhengig av at pedagoger er bevisste den personlige utviklingsoppgaven som de har overfor hver enkelt elev. Profesjonelle pedagoger kan ta etisk-ansvarlige og målrettete beslutninger, selv om situasjonen oppleves som usikker og mangefasettert. Situasjonens usikkerhet og det forhold at det finnes mange mulige løsninger, hindrer ikke profesjonelle pedagoger til å handle i henhold til barnets, elevens eller studentens interesser.

Pedagogiske handlinger – en grovskisse
Det finnes mange former for handling og handlingslogikker. Vi finner for eksempel politiske handlinger, hvis hensikt er å regulere konflikter; økonomiske handlinger som tar sikte på å bidra til produksjon av merverdi; medisinske handlinger som vil helbrede, og religiøse handlinger som ønsker å skape mening med livet. Pedagogiske handlinger på sin side tilbyr utviklings- og læringsmuligheter, samt at de kan stimulere atferd(sendringer).

Først og fremst er en pedagogisk handling en sosial handling, siden den er orientert mot andres handlinger. Det kan være barnet i barnet i barnehagen, eleven på skolen eller studenten ved universitetet. Dette betyr at en pedagogisk handling oppstår i det øyeblikket når den er intensjonal og rettet mot mennesker. Handlingen kan påvirke mennesker, og manifesterer seg i sosiale forhold. Dette gjør en pedagogisk handling til både en kommunikasjons- og en interaksjonsprosess, det vil si at handlingen utgår fra pedagogen og virker i samspill mellom pedagog og elev eller student.

En pedagogisk handling er en intervensjon i livet til enkeltpersoner og vil derfor oppleves som unik. Den pedagogiske handlingen oppleves og virker individuelt ulikt. I likhet med andre sosiale handlinger, for eksempel handlinger som tar sikte på å helbrede og beskytte, befinner pedagogiske handlinger seg i sosiale institusjoner (for eksempel barnehage, skole og universitet). Handlingens institusjonalisering skaper en arena hvor aktørene opplever at de i stor grad blir utsatt for samfunnets og hverdagens (sosiale og kulturelle) forventninger.

Læreres pedagogiske handlinger innretter seg mot subjekter, for eksempel elever, som utvikler seg og "vokser", samtidig som de er avhengige av veiledning og pekepinn for å kunne bli autonome samfunnsborgere. Slik er styringen og veiledningen rettet mot å fremme læring og individuell utvikling, innenfor en gitt tidsramme. Selv om handlingene innretter seg mot subjekter som utvikler seg, må det tas høyde for at subjektene vurderer det hele uavhengig av pedagogens mål og intensjoner. Derfor har pedagogiske handlinger begrenset innflytelse på elevers læring og kan resultere i både intenderte og ikke-intenderte resultater, samt placebo-effekter.

Pedagogiske handlinger, spesielt i tilknytning til institusjoner, styres blant annet av (lærings)mål, innhold og kommunikasjonsform (for eksempel direkte og indirekte). I tilknytning til pedagogiske handlinger brukes spesielle tilnærminger, metoder og medier, som kan bidra til å nå de preskriptive målene. Læreplanmålene som ligger til grunn for pedagogiske handlinger, formuleres av politikere, ofte med grunnlag i ikke-pedagogiske domener (for eksempel politikk, religion, økonomi, kultur, etc.).

Gitt at pedagogiske handlinger er preskriptive og normative, fordres refleksjoner over veien som skal tas og effekten av veien som ble tatt. I en smalere forståelse er det tenkt at pedagogiske handlinger er overflødige når barnet, eleven eller studenten har oppnådd autonomi og myndighet. I en bredere forståelse er det tenkt at pedagogiske handlinger kan legge forholdene til rette slik at utvikling, læring og dannelse også kan skje etter fullført utdanning.

Grunnleggende kjennetegn på pedagogiske handlinger:

• Pedagogiske handlinger utgår fra læreren og virker i samspill med barn, elever og studenter.
• Pedagogiske handlinger skjer innenfor en tidsmessig avgrenset periode.
• Pedagogiske handlinger forutsetter at det finnes en pedagogisk relasjon.
• Det finnes ingen riktige pedagogiske handlinger. De er enten vurdert som rimelige eller fornuftige ut fra formål og intensjon.

Klassifisering av pedagogiske handlinger:

• Informativ [fortelling, peking, forklaring]
• Mestring [øving, pugging, repetisjon]
• Initierende [motivasjon, oppmuntring, stimulering, ros]
• Inkluderende [underholde, tilpasse, forbygge]
• Disiplinerende [påminning, formaning, bestilling, kontroll, tilsyn, true, tvang]
• Vurderende [godkjennelse, anerkjennelse, belønning, avvisning, sensurering]
• Veiledende [rådgiving, anbefale, promotere, hjelpe, arrangere]
• Myndiggjøring (oppdragelse, undervisning, oppfordring)
• Reflekterende (spørsmål, ironi, bedrag, humor]

Pedagogiske handlinger – en hvit flekk på kartet?
Gitt at pedagogiske handlinger er alfa og omega for selvforståelsen til profesjonelle aktører, er det overraskende å se at dette temaet foreløpig ikke har vært gjenstand for systematisk undersøkelse i Norge. Det norske boklandskapet, slik det gjenspeiles i Nasjonalbibliotekets katalog savner en systematisering av pedagogiske handlinger. Katalogen til Nasjonalbiblioteket lister opp 178 bøker som bruker ordet «pedagogiske» i bokas tittel. Litt mer enn 100 av disse bøkene ble publisert i perioden 1990 og 2010. For de to siste tiårene, viser databasen kun 25 bøker som inkluderer det pedagogiske. Kun 49 bøker knyttet til det pedagogiske er registrert for perioden 1900-1989. Dette synes å bety at interessen og behovet for å koble bøker til det pedagogiske er størst i tiårene før og etter årtusenskiftet. Bøkene som ble publisert i de siste 30 årene undersøker – i tråd med en kvalitativ innholdsanalyse – hva det pedagogiske er, og hvilke egenskaper som kjennetegner det pedagogiske. Analysen av bøkenes titler viser 20 bidrag som undersøker pedagogiske teori-perspektiver, 33 bidrag undersøker prosess-perspektiver ved det pedagogiske, 7 bidrag undersøker pedagogiske resultat, 2 bidrag kaster lys over pedagogiske mål og en bok undersøker det pedagogiske som institusjon. Flertallet av alle bøker er opptatt av refleksjonsperspektivet. 43 bøker retter undersøkelsene sine mot pedagogiske tekster eller det bidragsyterne har valgt å benevne som pedagogiske utfordringer. (SE ORDSKY; grafisk presentasjon av frekvensen av substantiv som er kombinert i boktitlene med «pedagogiske».)

Bakgrunn og formål for bokprosjektet
Per i dag fins det ikke, verken i læreboksjangeren knyttet til barnehage, grunnskole og høyre utdanning eller i forskningslitteraturen, en bokpublikasjon som både beskriver, analyserer og systematiserer begrepet pedagogiske handlinger.

Pedagogikk og dens handlinger er som nevnt over en sosial praksis med egne konvensjoner, regler, metoder og prosedyrer. For å forstå, og for å kunne bruke, pedagogiske handlinger på en meningsfull måte, trenger en kunnskap om former, måter og metoder som kan brukes for å løse og oppnå pedagogiske oppgaver og mål. Dertil har utvalget av pedagogiske handlinger økt betraktelig de siste tiårene. Likevel kan dette mangfoldet av handlinger og metoder spores tilbake til et relativt begrenset antall grunnleggende former for pedagogisk handling, som til sammen danner en operativ pedagogisk matrise, det vil si en slags hylle med ulike bokser som kan åpnes avhengig av behovet.

Det planlagte bokprosjektet tar for seg et relativt stort utvalg av pedagogiske handlinger. Målet med bokprosjektet er å undersøke om det er en profesjonell pedagogisk kompetanse som, i tillegg til de vanlige kriteriene for profesjonalitet, oppfyller vilkårene av å være både grunnleggende og spesifikk på samme tid. Bokas kapitler vil på systematisk vis undersøke ulike handlingsformer og deres funksjon med hensyn til forskjellige pedagogiske situasjoner.

Innledningskapitlet, som vil bli skrevet av undertegnede, undersøker systematisk begrepet pedagogisk handling, det vil si at både det historiske og det særegne ved begrepet blir forklart og utdypet. Innledningen og dens analyser danner et pedagogisk-teoretisk fundament for antologien. Det vil også være naturlig at de ulike kapitlene vil bidra til å utvikle våre tanker om pedagogisk handling fra innledningen.

Målet er at de enkelte kapitlene skal tilby kompetent informasjon om grunnleggende underbegreper og handlingsformer innenfor det overordnete begrepet pedagogisk handling. Dertil vil kapitlene presentere den institusjonelt og profesjonelt differensierte kunnskapen som brukes i pedagogisk praksis.

Det forutsettes at kapitlene skal være skrevet på en slik måte at de gjør det mulig for studenter at de opplever tilgrunnliggende teoretiske perspektiver som kan utvide deres erfaringshorisont og pedagogiske repertoar. Samtidig vil boken adressere praktikere ved å invitere til refleksjon, differensiering, samt stimulerende utvidelse av deres pedagogiske innsikt og repertoar.

Kriterier
Dette bokprosjektet har en forløper: Pedagogikkens språk (redigert av undertegnede og publisert i 2017). Denne boken drøfter pedagogikkens semantikk, etymologi og grammatikk. Pedagogikkens språk suppleres nå med et bokprosjekt som tar sikte på å utvikle en bred forståelse av pedagogiske handlinger. Analysen over har vist at et slikt behov finnes.

For å få fram mest mulig kvalitet og kompetanse, ønsker vi å invitere ulike stemmer inn i diskursen. Vi ønsker oss bidrag som belyser, utforsker og diskuterer kritisk ulike pedagogiske handlingsbegrep som er knyttet til de skisserte handlingsklassene over.

Innholdsrelaterte kriterier og anbefalinger:

• Forfatterne må forholde seg stringent til en pedagogisk teoritradisjon (f.eks. Mollenhauer, Dewey, reformpedagogikk, Herbartianisme, åndsvitenskapelig pedagogikk, kritisk teori, sosialpedagogikk, pedagogikkvitenskap). Husk å forklare teoritradisjonen kort!
• Diskuter hvordan ditt utvalgte handlingsbegrep kan ses i sammenheng med rammefaktorenes realisering i skolen. Med rammefaktor menes både opplæringsloven og læreplanens overordnete del fagplandel.
• Sammenlign handlingsbegrepet med nærliggende begrep(er). Ros er f.eks. i slekt med motivering, men antageligvis ikke med oppmuntring som er mer i slekt med oppfordring til selvvirksomhet.
• Handlingsbegrepet kan ses i lys av følgende spørsmål: Hvordan viser handlingen seg? Her kan det være naturlig å sammenligne med et motbegrep (Hva det ikke er). Hvordan praktiseres denne handlingen? Hva vet vi om praktiseringen?
• Forfatterne må ha med praktiske eksempler som både viser og problematiserer handlingsbegrepet
• Se gjerne begrepet i lys av hele skoleløpet (1-13) og i lys av læreren – fordi enhver pedagogisk handling starter med læreren
• Drøft gjerne hvorvidt handlingen kan fremstå forskjellig mellom de ulike klassetrinnene

Skrivetekniske kriterier og anbefalinger:

• Vi oppfordrer til å skrive sammen med andre for å få fram mest mulig kompetanse
• Det kan være gunstig å skrive sammen med en lærer (for å bidra med konkrete praktiske eksempler, for å kunne diskutere troverdig med hensyn til nåværende praksis, og for å kunne vise handlingsbegrepets relevans i nåværende praksis og lærerutdanning)
• Ikke velg et begrep som du/dere SYNS er interessant, men velg et begrep der din kompetanse er sterkest
• Maks antall ord: 5000 ord (inkl. referanseliste); APA 7
• Sjanger: forskningsantologi (noe som blant annet krever referanser til relevant og oppdatert forskning innen feltet ditt)
• Forlag: Gyldendal (med forbehold)

Forslag til innholdsfortegnelse
Vi inviterer til innspill og forslag til vår foreløpige innholdsfortegnelse nedenfor. Som dere ser har vi lagt inn noen forslag til grunnbegreper innen pedagogisk handling, men kom gjerne med konkret forslag på et pedagogisk handlingsbegrep som du/dere vil kaste lys over (jf. vår klassifisering av pedagogiske handlinger ovenfor). Boken er foreløpig tredelt. 

1. Et pedagogisk-teoretisk fundament: Hva er en pedagogisk handling?

Tobias Werler & Herner Sæverot

2. Grunnbegreper innen pedagogisk handling

• Oppdra
• Undervise
• Disiplinere
• Hjelpe
• Veilede
• Rose

3. Et empirisk-negativt perspektiv: Hva er en ikke-pedagogisk handling?

Tobias Werler & Herner Sæverot

Språk
Manus kan skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Veien videre (tidsplan)
Forslag til kapitler på ca. 250 ord sendes til begge redaktørene innen 15. oktober 2021
Tilbakemelding fra redaktørene 15. november 2021
Manus leveres til redaktørene 15 mars 2021
Review fram til 1. mai 2022
Endelig manus leveres 1. september 2022
Publikasjon: oktober 2022  

 

Hilsen Tobias og Herner

Tobias.Christoph.Werler@hvl.no

Herner.Severot@hvl.no